Sommerhonning

I slutten av juli høster vi sommerhonningen slik at vi får en honning basert på sommerblomster. Dette gir en honning som er lys og mild og som ofte har en overvekt av nektar fra bringebær i seg.

Honning kan på mange måter sammenlignes med vin. Smak, farge og konsistens kan variere fra dalføre til dalføre, og jordsmonn, berggrunn og flora setter sitt preg på honningen. Honning fra en og samme bikube kan til og med variere i smak, farge og konsistens fra år til år.

Dalsidene i Brydalen har et kalkrikt jordsmonn på grunn av avsetninger fra tidsperioden Kambrium. Dette har gitt grobunn for klassiske skogsbærarter som blåbær, tyttebær og bringebær, som alle gir nektar til honning.

 

Bringebær er det spesielt mye av i Brydalen, og den gir honning som er lys og mild — noe barn ofte liker. I dalsiden vokser også geitramsen som er en av de viktigste trekkplantene for biene. Nektar fra geitramsen er lys og har en særegen duft.

Lengre ned mot dalbunnen bærer jordsmonnet preg av avleiringer fra siste istid. På jorder og gress-sletter vokser det løvetann og hvitkløver. Løvetann kommer tidlig på sommeren og gir pollen og nektar av god kvalitet til biene, mens hvitkløveren som også er en viktig blomst for biene, kommer litt senere på sommeren. Honning fra hvitkløver gir på lik linje med bringebær en lys farge og vennlig smak.

FUNFACT FRA LIVET I KUBEN

BIENE DANSER

Når biene kommer over et område med store mengder nektar og pollen, flyr de hjem til kuben og danser for de andre biene. Med dansen forteller de om oppdagelsen, og gir informasjon om avstand, retning, kvalitet og mengde til nektar og pollen.